søndag 13. mars 2016

Vintertrening og stressmestring

Når det er så mye snø, går treningene på repeat. Lydighet og skitur, gjeting og skogstur, lydighet og skitur, gjeting og skogstur. Jeg gleder meg ufattelig mye til det blir bart og man kan spore, legge felt og rundere i tillegg. Det blir litt ensformig, men jentene begynner hverfall å bli gode lydighetshunder :D

Veldig hyggelig med alle gode tilbakemeldinger på filmene jeg la ut for en stund siden, det er veldig gøy når de gir inspirasjon og motivasjon til andre!

Enya er meldt på sporstevne om noen uker. Hun søker felt og går spor så det suser, lydigheten har egentlig vært hennes utfordring hele veien. Hun blir så høy og stressa at det vanskelig å få henne til å stå stille, holde kjeft eller gjennomføre en øvelse uten at det koker litt over. Det ser imidlertid ut som om jeg har begynt å finne en nøkkel på dette. Med Enya er det utrolig viktig at jeg har en plan for alle deler i en kokurranse, ikke bare hvordan jeg skal forberede henne på hvilke øvelser som kommer, men også transportetappene mellom øvelsene. Jeg går mye hele program uten belønning, og jeg kan gjerne kjøre hele lydighetsprogrammet to ganger uten belønning. Å gi henne bekreftelse/frie henne ut mellom øvelsene gjør bare at hun sendes til himmels i rekordfart hva angår stress. Hun er snart 8, og har gått lydighet i 7 år. Alle øvelsene i C-lydighet er noe hun kan godt, og derfor kan jeg også tillate meg å kreve mer av henne. Uteblivelse av belønning sammen med krav, senker også forventningene hennes, skrur på hodet i større grad og hun går generelt finere. Dette høres kanskje hardt og brutalt ut, men jeg har forsøkt i mange år å belønne stillhet. Når lyd kommer av forventning, og man tilfører større grunn til forventning, balanserer man på en knivegg hele veien, og det er bare et spørsmål om når det skjærer seg.

Så får vi se i mai, om det blir suksess eller fiasko..




 Yme gjeter, flink hund!

 Mammas lille prinsesse har blitt en flott ung dame!