søndag 26. april 2015

En milepæl!

Helt siden Yme kom har hun hatt veldig stor interesse for syklister, joggere, turgåere og til dels andre hunder.

Tro meg, jeg har vært fortvila! Hun har gitt faen i hva jeg har sagt, og glatt løpt 200 meter alene for å jakte sykkel. Hun har "låst" seg på turgåere, tatt en utgang og prøvd å gjete de tilbake til meg. Hun har gitt faen i kjøttboller, pølser, fiskepudding og diverse annet snacks. Hun vil bare én ting, hun vil jage!

Når man kjøper seg en Border Collie så er det desverre ikke sånn at hunden alltid kun gjeter sau. De gjeter og jager like gjerne postmenn, biler, barnevogner, joggere og sykler som sau, ku, tennisball og leker.

Yme er fra ganske heftige arbeidslinjer, og det er mer enn én hund i stamtavla hennes som har vært "kasteball". Nettopp fordi gjeterinstinktet sitter så dypt forankret at de jager det som jages kan. Det som for noen er problematferd, er en gavepakke for andre.

"Ei forventing, ei grense" sa Alexander en gang. Det ligger mye fornuft i det! Det er der det må begynne med hunder med mye lyst. "Hvis folk hadde klart å sette ei grense, og ha ei forventning til bikkja si."

Jeg har høye forventinger til hundene mine. Jeg forventer at de skal oppføre seg. Jeg gir de klare grenser og rammer for hva som er lov, og hva som ikke er lov. Jeg forventer at de hører på meg. De skal høre, og jeg er villig til å gjøre det jeg må for at de hører. Samtidig får jeg mulighet til å gi hundene mine masse frihet, fordi jeg vet at de hører på meg. De kan gå løse "overalt", de kan være med på ting, de får oppgaver. Jeg synes ikke det er synd på de hundene som får klare grenser, jeg synes det er synd på de hundene som begrenses fordi eier ikke vil/ikke klarer/ikke har samvittighet til å trene de.

Jeg skjønte fort at jeg måtte ta tak i "problemene" med Yme. Den jagingen hennes er selvforsterkende! Det er lett å tenke at sånne ting er valpefakter de vokser av seg. Det er grundig feil. Jagingen er dypt forankret genetisk, og det er noe de gror på seg, ikke av seg.

Jeg har hatt på henne langline, og hvis hun ikke har hørt på meg har det fått konsekvenser. Langlinen er ikke bare et sikkerhetsnett, det er også for at hun ikke skal lære seg å kunne rømme fra den konsekvensen som kommer. Ja, jeg har sagt nei, og ja, jeg har tatt tak i henne. Det er sikkert veldig trist for mange å høre, men det er mer trist den dagen hun hadde bitt noen i beina eller ligget under en bil. Når en Border Collie vil gjete noe, spiller det ingen rolle hvor stor pølsebit du har.

Nå kan hun gå løs, og hun kommer til meg for å høre hvordan vi skal løse "verdensproblemer" (syklere, joggere, turgåere, hunder) sammen. Treningen har gitt stor utelling på kort tid, og jeg er godt på vei inn i hodet hennes. Jeg er sjeleglad for at jeg har tatt tak i det, og det er Yme også. Hun får større frihet og har et rikere liv.