lørdag 21. juni 2014

Lykken er å ha en potet!

Det er ikke så ofte jeg har tid til å sitte ned for å skrive sånn som det her. Det har stått her før, og jeg skriver det igjen: Vi går ut  døra kl 07, og er hjemme igjen rundt 23. Det ser stort sett bomba ut hjemme, kjøleskapet er fullt av bokser med Red Bull. Det sier vel sitt.. Det finnes da viktigere ting å gjøre enn å sitte hjemme, trene hund for eksempel.

Men, til poenget! Det er så gøy å ha en hund som kan "alt"!! I dag var vi først noen timer på sau, så gikk vi asfaltspor, så trente vi lydighet. Uansett hva jeg setter Enya til så gjør hun så godt hun kan. Og enda kunne vi trent i hundre timer til.

Enya har blitt seks år, og hun begynner å få sånne øyne som kloke, erfarne hunder har. Hun kan plutselig komme bort til meg og dytte på meg med labben, liksom bare for å si at "jeg er her jeg mamma og jeg like glad i deg som du er i meg" før hun går og legger seg igjen. Hun har aldri vært noe glad i å bli koset med, men det ser ut som om hun har skjønt at det er sånn vi viser at vi setter pris på hverandre i den flokken her. Jeg tenker ofte på hvor glad jeg er i den hunden, og hvor utrolig mye hun har betydd, og fortsatt betyr.

Hun er virkelig helt enestående, det finnes ingen i hele verden som er sånn som hun er. Jeg lurer på hvor mange hundre eller tusen timer jeg har lagt ned i den hunden, for det er ikke få. Samtidig vet jeg at hvert eneste sekund er verdt det, ikke bare fordi hun er en fryd å trene i seg selv, men også fordi jeg elsker resultatet.

Jeg ser virkelig frem til å konkurrere med henne i sommer for å se hva vi kan få til, hovedsaklig innenfor gjeting og lydighet. Det er mye som har løsnet den siste tiden, antagelig mest fordi jeg de siste månedene har fått en enorm treningsmotivasjon. Plutselig ble det februar, alle problemene ble borte, og jeg har overskudd og lyst til å konsentrere meg om det jeg liker aller best i hele verden. Ting har virkelig gått vår vei i det siste, og vi koser oss hver eneste dag på jordet, på banen og i skogen!