torsdag 29. mai 2014

Border Collie - enkel moro?

Jeg har Border Collie, så å konkurrere i høyeste klasse i lydighet, gå brukshundprøver, mestre gjeting, være B-godkjent redningshund, gå lange spor og ha en velfungerende hund i samfunnet er jo ikke noe problem. Det er egentlig bare en selvfølge. Dessuten ligger det jo ikke så mye jobb bak. Jeg har jo en sånn Border Collie.

Jeg er så lei av å høre hvor lettlært Border Collien er. Alle skjærer alle over en kam, og glemmer hvordan hundene har blitt sånn. For jeg kan love at det ikke har kommet gratis.

Gode resultater har blitt en selvfølge fordi det er så mange dyktige mennesker som forstår hvordan de skal trekke ut og fremheve det beste i en rase. Svært få ser alle de understimulerte, overvektige Border Colliene som fungerer svært dårlig i hverdagen. Ingen tenker at den dritthunden av en "blandingshund" som jager bilene i gata er av samme kaliber som den som står øverst på pallen i en rekke hundesporter.
Enda færre ser alle de som trener og trener, men ikke kommer noen vei fordi rasen ofte besitter en del egenskaper som kan gjøre ting komplisert og vanskelig.

Så hva gjør egentlig Border Collien så attraktiv? Er det egentlig rasen, eller er det alle de flinke menneskene som setter den i et godt lys fordi de forstår hundene og hvordan de fungerer?

Er det rasen som drar opp middelmådige hundeførere til å bli verdensmestere, eller er det svært gode hundeførere som ser hva som kan oppnås med flere tusen timer riktig trening?

Jeg sier ofte at jeg er heldig fordi Enya er så bra. Men vet du hva? Det er ikke bare Enya, det er meg også. Fuck janteloven, jeg er sikker på at hvis Enya hadde vært hos en dårlig hundefører, hadde hun vært en langt dårligere hund. Det er ikke usannsynlig at hun ikke hadde hatt et eneste resultat å vise til. Mye av grunnen til at Enya er den hun er, er ford jeg har lagt ned flere tusen timer med riktig trening. Mens andre satt inne og leste avisen, sto jeg ute i pøsende regnvær og terpet momenter i lydighet. Mens andre slapp hunden sin på hundejordet for "sosialisering", dro jeg rundt og miljøtrente. Mens andre lot huset flyte over av hundeleker, jobbet jeg målrettet for å lære hunden min at lek er gøy. Mens andre koblet på flexibåndet og lot tilfeldighetene lære hunden ting på tur, gikk jeg målrettet ut for å trene på konkrete atferder. Mens andre festet bort lønna si, brukte jeg den på kurs hos dyktige folk. Mens andre leste "Fifty Shades of Grey", leste jeg læringsteori. Da andre ga opp, prøvde jeg ti ganger til. Da andre trodde noe aldri ville gå, så jeg at målet var på andre siden av den kneika vi måtte over. Men jeg kan love deg at jeg har revet av meg mye hår. Jeg kan love deg at prinsipper har måttet vike. Og jeg kan love deg at du antagelig aldri kommer til å møte noen som er like sta som meg.

Det er flere svært dyktige mennsker som har fått prøve Enya i forskjellige i grener og sagt "Oi, hun var skikkelig annerledes enn jeg trodde". Det er så lett å se noe fra utsiden og tenke at "det der hadde jeg også klart, lett" eller "det der ser ut som en enkel hund". Enya er til tider veldig mye hund. Hun er hard, og hun jobber høyt i stress i alt hun gjør. Det sier seg selv at det kan gå ganske galt med feil fører og feil trening.

Når Enya var valp hadde hun middels interesse for mat, og ingen interesse for lek. Hun var svak i miljø, og "dum" i treningssammenheng. Hadde ikke jeg klart å jobbe på lag med henne, bygge henne riktig, og lese henne i den grad jeg gjør, hadde det gått rett i grøfta. Hun kunne vært en skikkelig dritthund. Hun kunne vært "blandingshunden" i gata som jagde biler.

Enya har gått fra å være livredd i en hvilken som helst dyrebutikk, til å gå inn i et mørkt utbrent hus og halse på fremmede figuranter.
Enya har gått fra å ikke ville leke med meg hjemme i stua, til å leke med fremmede figuranter på ukjente steder (som f.eks mørke snøhuler 1,5 meter under bakken).
Enya har gått fra å ikke ville spise pølse, til å jobbe for tørrfôr.
Enya har gått fra rent stress i trening til konsentrasjon i detaljøvelser.
Enya har gått fra å ikke kunne gå enkle skogsspor (pga stress), til å spore på harde underlag.

Enya har blitt verdens beste hund, og mer enn jeg noen gang kunne drømt om. Men hun har ikke blitt sånn av selg selv. Hun er ikke bare født sånn. Til tross for at hun er "en sånn Border Collie."