onsdag 5. februar 2014

Sove, jobb, spise, hund, jobb, sove osv

Dagene går i ett her, og vi er ganske langt fra å kjede oss for å si det mildt. Det er mye jobbing om dagen, også sniker jeg meg unna for å trene hund nå og da. Enya er med meg hele tiden, med på alt, og sover så fort hun har mulighet. Så hun kjeder seg ikke hun heller.

På siste lydighetstrening fokuserte vi på rutesending. Av en eller annen merkelig grunn har hun begynt å gå rundt ruta, altså på "oversiden" av den og ikke rett inn i midten. Antagelig litt miljøskadet av gjetingen... :P Vi fikk noen nye øyne til å se på det, og det er gull å trene med forskjellige folk som ikke alltid kjenner ekvipasjen så godt! Jeg er jo ganske klar over at Enya er en Border Collie, men jeg har aldri trengt å ta særlig høyde for gjetingen i lydighetsarbeidet. Hun har ikke så mye naturlig eye, så det er derfor ikke så veldig opplagt når gjetingen slår inn. Jeg belønner ofte i ruta ved å kaste noe inn til henne når hun gjør som hun skal fra der jeg står. Etter litt tenking sa Kathrine at kanskje det rett og slett var gjeting hun drev med. Ja, såklart! På bildet under ser man hvordan Enya løp til ruta. Vi testet noen ganger med å sende henne når jeg sto sammen med henne på kjegla og sendte henne rett inn. Da var det ikke noe problem, og hun løp fint rett inn. Jeg må altså endre strategi på belønningen i ruta. Enten ved å legge belønningen bak ruta, eller kjøre hele ruter og belønne henne i fot.


Jeg hadde også med vilje satt opp en del kjegler og lagt apportene slik at hun måtte tenke litt. Jeg vil at hun alltid skal tenke "rett ut" når jeg sender henne fra meg til "boks" (rutekjegla) eller "fram" (apportkjegla). Hun har hatt en tendens til å velge den kjeglen som står nærmest eller den hun ser først. Først løp hun til kjegla til høyre for oss noen ganger, men så ble vi enige og hun tok rett. Det er derfor jeg satte opp treningen som jeg gjorde, hun må lære seg å ha med hodet, det holder ikke at beina går fort! Typisk Enya å tro at hvis hun bare har fart nok så kommer belønningen, haha.

Apportdirigeringen gikk veldig fint! Hun skiller høyre og venstre uten noe problem, veldig fornøyd med det for hun har en enorm drive på apportene. At hun da klarer å holde hodet kaldt og høre på meg er veldig bra!

Jeg sendte henne også til kjegla fra andre siden enn det som er vist på bildet over, sånn at hun måtte tenke seg nøye om jeg sa "apport" eller "boks/frem". Hun tok det kjempefint, og jeg kunne sende henne mange ganger til kjegle, så en gang i apport, også til kjegle igjen. Hun skiller kjempefint på kommandoene! Fornøyd :D

Fantastisk med mildvær! Håper det holder seg sånn og at is og skare smelter helt! På grunn av plussgradene som har vært de siste dagene er parkeringsplasser snøfrie, og da måtte vi legge asfaltspor. Jeg møtte Ina og Ludvig for å legge spor klokka ti på kvelden. Først da var vi ferdige med jobbing, jobbintervju (!) og valpekurs. Sånn blir det når dagene er fulle, da begynner treningen "litt" sent :P Enya fikk et ganske langt spor som skulle vise seg å bli alt for vanskelig. Da jeg nettopp hadde lagt sporet skulle plutselig alle i hele verden krysse den tomme parkeringsplassen, det skulle rånes, og vennegjenger skulle møtes. Jeg tenkte faen, faen, faen, og imens la vi tre korte spor til Ludvig. Han tok det kjempefint! Jeg satte Enya på sporet jeg hadde lagt, og det skulle vise seg å bli like vanskelig som jeg hadde fryktet. Jeg er ikke fornøyd i det hele tatt! Hun jobber i grunn helt greit med nesa i bakken, men hun får aldri helt taket på sporet, og det ble mye kluss og surr. Hun tar heller ikke opp sporet til tross for at hun krysser det flere ganger, så jeg skjønner ikke helt hva hun drev med i dag. Jeg er dessuten litt for flink til å styre henne med lina, så hun vet at når jeg kommer etter henne så er hun på rett vei. Jeg må nok gå litt tilbake og ha belønninger litt oftere, samtidig som jeg legger spor med mye buer og med lite rette strekker så hun virkelig må konsentrere seg hele veien for å ikke miste det og ikke bare få det i nesa og dra rett fremover. Det er litt bjørnetjeneste å legge rette spor til Enya, for hun lærer seg egentlig å bare gå rett frem etter hun har fått sporet i nesa en gang. Jeg vil at hun skal jobbe seg nøyaktig gjennom hele sporet.

Så huskeliste til neste spor blir:
- la henne finne ut selv at hun feiler: ikke holde henne igjen når hun går av, la hun søke opp sporet igjen på egenhånd
- hyppigere belønninger i sporet
- unngå rette strekninger

Jeg skal gå hvertfall tre asfaltspor til denne uka, om det så er klokka to på natta, for dette SKAL vi finne en løsning på!

Arkivbilde: Jeg og Enya går skogsspor i 2013.
At frøkna har nese er det ingen tvil om!