søndag 2. februar 2014

Lavine!

I dag dro vi til Lommedalen for å trene Lavine!

Lavinetrening går ut på at hunden (relativt) fritt skal søke etter folk som ligger begravet i snø. Du sender altså ikke hunden ut som i rundering, men du bruker deg selv for å styre og dekke terrenget med hunden. Hunden skal søke fritt og selvstendig, og grave seg frem når den finner lukt etter mennesker. Man melder ikke tilbake til fører om funn (med bitt eller halsing), markeringen er graving. Derfor sier det seg selv at man skal ha en viss oversikt over hunden i søket.

Sånn ser det ut når man ligger i snøhula, gjengravd, med blits.
Heldigvis var hulene vi gravde ganske store.

Alle øvelser hvor hunden skal jobbe selvstendig og ta avgjøreseler selv omfavner vi. Enya er veldig førerorientert, og tillegg er jeg "litt" kontrollfreak. Så vi ender fort opp i vår egen boble hvor mitt ord er hennes lov og hun frastår å ta egne avgjørelser. Jeg vil ha henne mer selvstendig, og jeg synes faktisk det er helt greit de gangene hun sier "Hold kjeft muttern, dette fikser jeg sjæl!". Viktig med balanse :)

Lavine er en sånn øvelse. Hunden må tenke etter hvor den har vært, og den må følge opp luktbilder osv selv for å få løsning på oppgaven.

Utgraving av hulene tok 1,5 time. Dagens fysiske: done!

"Egentlig" så skal lavinetreningen legges opp ganske gradvis, og det blir vanligvis brukt en del påvirkninger og hjelp for å få hunden til å forstå oppgaven. Enya er såpass rutinert i rundering, spor og felt, at jeg ville se om hun klarte å hente opp tidligere erfaringer og bruke dette for å løse oppgaven uten at jeg går inn og hjelper henne masse og "forteller og viser" hvordan ting skal gjøres. Jeg holdt meg derfor så passiv så mulig under søket. Når hun begynte å grave gikk jeg inn for å støtte og hjelpe henne. "Åååh, har du funnet dette helt selv, skal jeg hjelpe deg litt? Åååh, du er flink assa!" Jeg synes hundene vokser mye mer på å få utfordringer og finne frem til løsningen selv, enn at vi skal mase og styre med masse hjelp og påvirkning hele tiden. Dette er egentlig tanker jeg har med meg i alt skogsarbeid, og jeg synes det fungerer veldig bra. Du kommer ingen annen vei enn til mål, veien må du finne selv med de ressursene du har, og når du kommer i mål er det fest! Neste gang hunden kommer til en lignende utfordring vil den tenke: Hva gjorde jeg sist for å løse dette? og ikke: Mamma, hjeeeelp..

Film fra dagens trening: