søndag 3. november 2013

Runderingsdebuten i sin helhet

I dag har det vært en ganske lang dag. Hvertfall når man er så urutt at man ikke spiser frokost, og stevnet ikke er over før klokken slår 15:00.

Runderingen er jeg utrolig fornøyd med! Hun går dype, lange slag uten lyd, og vi møtes i perfekt harmoni på midtlinja før jeg sender henne videre ut på motsatt side. Terrenget var åpent og fint, og jeg vurderte det dit at slag som gikk over 25-30 skritt ikke er for lange. Her var tydeligvis dommeren uenig med meg. Men vi hadde en litt funky episode på første slaget som jeg må fortelle om. Jeg sender Enya ut på første slag, og rett på første figurant. Hun er så heit at hun glemmer å plukke bringkobbelet, og tar det ikke i munnen før hun er nesten helt inne på midtlinja hos meg. Her skulle jeg tydeligvis tatt ut bringkobbelet og sendt henne en gang til for å få en skikkelig melding. Men hadde jeg ikke fått trekk for feilmelding da? Anyway, jeg kobler henne i påvisningslina og sender hun ut på påvisning. I det hun skal løpe ut, trekker hun seg bakover og ut av hele bringkobbelet, og løper løs ut til figuranten. Da hadde vi liksom lagt lista følte jeg. Oh yeah.
Uansett, 7,5 er ikke galt når dommeren maks kan gi 8 når det mangler en figurant (selvom den egentlig ikke manglet da). Vi er fornøyde vi!

Lydigheten var litt rar i dag. Men det er ikke så rart når man går lydighet i en liten gjørmete innsjø mens det blåser nordavind fra alle kanter og regner vannrett.

Alt i alt og kort fortalt: Klassevinnere og opprykk!


Verdens fineste Ennisbennisfrennis!