lørdag 14. september 2013

I love that dågg

I dag la jeg ut et spor på 1,1 km. Så glemte jeg det helt, også syklet vi 1,3 mil. Så husket jeg at jeg hadde lagt det, også gikk vi det når mørket nesten hadde kommet. Det gikk fint. Enya blir nemlig ikke sliten av 1,3 mil på sykkel, det er bare fin oppvarming til lange spor som har ligget 6,5 timer. Herregud, den bikkja (hjerte!)

Sporet med merkede gjenstander

Også var vi på tur her en dag da, og plutselig gikk vi rett på døden.

Døden


Vi gikk litt videre, også skjønte jeg at det var død og likrester ev-ery-where!






















Enya bare "nam nam". Gratis tyggebein jo!