torsdag 25. juli 2013

Spor og trening med NRH

Siste halvdelen av dagen i dag gikk til å trene med Redningshundene. Enya fikk et felt, og så et spor.

3 timer gammelt spor
Hun gikk feltet ganske bra. Det fikk litt liggetid, noe det ikke har fått før. Hun løste det imidlertid helt greit, og fant 8 av 10 gjenstander på fyrstikkeskestørrelse.

Jeg trodde det skulle føre til at sporet vårt kom til å bli sånn passe bra bare fordi hun virket ganske sliten etter feltet. Det er så typisk den hunden å bevise at jeg tar feil så fort jeg begynner å tvile litt på henne.

Sporet var ukjent, og hadde ligget i ganske nøyaktig tre timer. Kun én gjenstand (sammenkrøllet hanske) helt på slutten fordi hun må lære seg at det kan være lenge (flere km) mellom funn/bekreftelser med tanke på sporkonkurransen vi skal gå om en mnd.

Det som overrasket meg mest var hvor fint hun jobbet på partiene uten vegetasjon og med knusktørr skogbunn. Jeg kan ikke forestille meg at det setter seg så innmari mye fert der. På disse delene av sporet skrudde hun ned tempoet uten å miste intensiteten, og jobbet rolig med nesa godt ned i skogbunnen. Jeg fikk frysninger av å se på henne! Hun har virkelig fortsått at sporet løses med nesa, ikke med beina. Ganske sykt å tenke på hvor god sporhund hun har blitt, med tanke på hvordan hun sporet i 2009 og 2010 (lite nese og mye bein).

Det satt forresten en turgåer kanskje 1 meter fra sporgaten og spiste blåbær når vi gikk sporet. Enya brydde seg ikke det minste, og hadde hun sittet i sporet vårt hadde sikkert ikke det gjort noe det heller. Makan til sporsugen bikkje!


Sporselen gjennom 4 år
Jeg har fått en del spørsmål om hva slags sele jeg sporer i. Jeg har ikke noe fasitsvar sånn egentlig, og tenker at noe passer for noen som ikke passer for andre. Jeg har hele tiden brukt en vanlig H-sele. En sånn man trer over hodet og klipser på på hver side rundt magen. Jeg synes denne sitter veldig godt på Enya, og det viktigste er egentlig at hunden synes den er behagelig å ha på, og at den ikke presser på luftrøret eller gir gnagsår. Selen jeg har brukt de siste 4 årene er fra Premiér, og den har den fordelen at den har o-ring også i bakerste feste under buken, der jeg fester sporlinen. Ellers vet jeg at mange sporer i halvnome, og i halsbånd. Uansett ville jeg i begynnelsen hatt et klart arbeidstegn for sporingen: om det er dekken, et spesielt halsbånd, eller en spesiell sele er ikke så viktig, bare gjør det klart at det skal jobbes!









Men nok om det! Jeg blir veldig svak når jeg ser store, robuste brukshunder som virker sånn som de skal. Fikk låne med meg denne flotte Schæferen ut for å se om han ville trene litt med meg, og vi fant tonen rimelig kjapt! Makan til fin hund, førbar og lettlest:)


Fineste Schæferen!

"Et bilde sier mer enn tusen ord" har sjeldent passet bedre.