søndag 14. april 2013

Vit hva som kommer

Dette blir et lite innlegg om hvordan jeg tenker å jobbe fremover for å gjøre Enya tryggere i ringen.

I lydighet så ligner veldig mange av øvelsene i begynnelsen. Alle starter i utgangsstilling, men noen ganger skal hunden dekke, andre ganger bli sittende, noen ganger løpe ut og noen ganger følge i fot.

Enya jobber best når hun vet hva som skal skje. Hvis vi skal kjøre fellessitt, mens Enya tror vi skal trene fellesdekk så dekker hun på blikommandoen fordi hun stort sett går lydighet som en stram strikk. Og når jeg gir en kommando er det ikke så viktig hva jeg sier (i hodet til Enya), bare hun gjør noe i hundre tusen kilometer i timen.

Derfor har jeg testet å ha navn på øvelsene, og skille de så mye som mulig med ord og tegn før øvelsen starter. Det kommer jeg til å fortsette med, for det funker veldig bra. Samme rutiner på trening og i konkurranse er gull!

På de fleste av øvelsene sier jeg navnet på øvelsen før den starter: "innkalling" "avstand" "ståsittdekk" osv. I tillegg har jeg forskjellige kommandoer på fremadsending til kjegle på ruta og apporten. Når hun skal i ruta kommanderer jeg henne til kjegla med "box", på apporten bruker jeg "fram". Da vet hun når hun stopper om hun skal ut i  ruta og legge seg, eller om hun skal hente tilbake en apport. På ruta ber jeg henne også om å se etter ruta før øvelsen starter, og roser henne når hun ser riktig vei.
Jeg har gjort dette konsekvent på trening siden forrige (første elite-) konkurranse, og jeg merket i ringen at hun var mye tryggere i disse to øvelsene.


Søndagen har vært ganske slækk hittil for hundene sin del, straks trening nå! :)

Jeg må vel bare pent innrømme at jeg synes det er veldig koselig med
en liten hund som pakker seg til en ball og elsker å bli koset med
på sofaen :) Dette er noe Enya aldri kunne gjort. Hun kan til nød ligge
i sofaen ved siden av meg (som på bildet over) hvis jeg ikke kommer
borti henne. Også må jeg ikke se på henne. Da er det greit. Kanskje.