fredag 1. februar 2013

BI og hund

Har det i det hele tatt noen ting til felles? Hadde du spurt meg for 3 år siden, hadde svaret vært et klart nei. Nå, derimot. Jeg er snart ferdig med min Bachelorgrad på BI, og i løpet av årene har vi vært innom en del forskjellige fag. Blandt annet en del fag som omhandler lederskap.
"Skal du skrive et innlegg om lederskap nå? Har du blitt en sånn en?"
Tja. Ja og nei.

Når alt er så teoretisk hele tiden, så er det ganske godt å sette seg ned for å skrive noe litt mer filosofisk. Jeg vet ikke om det blir noe konklusjon på dette, eller om det i det hele tatt er godt for noe. Jeg tenker litt høyt, bare fordi jeg har lyst.

Først så må jeg få lov til å si at Handelshøyskolen BI har snudd hele mitt syn på lederskap. I en verden fylt av hunder og pølsebiter så har det udefinerte (?) ordet som oftest blitt brukt i settinger sammen med pigghalsbånd, strøm, fuglehunder og utstrakt brukt av positiv straff. En del mener ordet er overflødig og "tomt", og at det kan erstattes med begreper fra læringsteorien og etologien. Det kan det helt sikkert.

Poenget mitt er at lederskap blandt verdens toppsjefer (i de aller fleste tilfeller) omhandler forståelse, engasjement, samarbeid, tillit, aksept, frihet og muligheten til å bestemme over seg selv. Fordi det er dette som fremmer fornøyde ansatte, og til syvende og sist økonomisk vekst for selskapet (hvis dette er målet). I utallige forelesninger har jeg fått aha-opplevelser, og tenkt at "det er jo akkurat det jeg gjør med Enya".

Vi kunne kalt det team-work. Men når jeg tenker meg om så er jo det like udefinert og tomt. For meg handler det ikke om noen form for rang, eller at en forventer ubetinget lydighet fra en annen part. For meg så handler det om at både jeg og hunden har klart definerte oppgaver i ulike settinger, hvor jeg er pliktet til å utføre min oppgave slik jeg skal for å kunne forvente at hunden min utfører sin oppgave slik den er lært opp til. Til syvende og sist handler det om handling og konsekvens, for begge. Gjør hunden min feil, gjør jeg noe feil.


Det er vel åpenbart at det finnes en sosial relasjon mellom mellom hund og menneske, som ikke kan dekkes av begreper innen læringsteorien?

Jeg benytter meg aldri av ordet "lederskap" når jeg snakker med andre, enkelt og greit fordi ordet er udefinert, og det er vanskelig å vite hvordan andre oppfatter det og deg som hundetrener. Likevel så synes jeg du skal smake litt på det. Farget av Handelshøyskolen BI, har ordet blitt (litt for?) positivt ladet for meg, og det sier noe om alle de små detaljene i hundeholdet mitt.

Når dette er sagt så sover selvsagt fortsatt hunden i senga, hun spiser noen ganger før meg, og de gangene hun har lyst går hun også ut døra før meg. Hun trekker i båndet, og hvis man hadde spurt Enya så hadde hun ikke vært i tvil: "Lederskapet eksisterer - jeg har trent mamma til å gi meg godbiter. Jeg bestemmer."

Kamelsvelging og biting i sure epler? Kanskje det, til en viss grad. Hvertfall dype refleksjoner og mange tanker.