For det første, så fikk jeg en parkeringsbot her om dagen. På hele 800 kroner. Hvorfor? Fordi jeg sto 2 meter for langt til høyre. Det er ikke litt gøy en gang. Hvis du kjører for fort og får bot, da kan du hvertfall si at du er en tøffing som tør å kjøre fort. Men å parkere feil liksom. Det er ikke litt kult en gang.For det andre så (får vondt i magen av bare å tenke på det) er det helt umulig å konsentrere seg om å lese til eksamen om dagen. Det går bare ikke. Jeg skal ha eksamen i to tunge fag om snart veldig kort tid, og jeg kan ingenting. Veldig fint. Flott, faktisk.
Og når alt er skikkelig dritt, da tenker jeg "faen heller, jeg stikker på Elixia". For uansett hva som skjer, så har man jo treningen. Så ankom jeg Elixia og innså at lyset i tunnelen var en møtende sykebil.
Da tenkte jeg bare holy sweet jesus lord in heaven. Når du tenker at alt annet tar livet av deg, så du stikker for å trene, for da blir du sterk, også innser du at det faktisk er gode sjanser for at treningen tar livet av deg (også). Og det regner vannrett i tillegg. Hva gjør man da?
Jeg tenkte at nå kan jeg enten gi opp, eller gi gass. Jeg gir aldri opp, så det var egentlig aldri et reelt alternativ. Så, jeg tok med meg dyret og ga gass opp en sinnsyk bakke (fordi det er i motbakke det går oppover såklart). Etter motbakken var utsikten så fin vi trodde den ville bli, selv solen tittet frem på toppen.
Man kan jo ikke bare vente på at fine ting skal skje av seg selv, man får de til å skje.
Enya var superbikkja på trening i dag, og både Enya og Nala konset om sitt til tross for at de begge innerst inne hadde mest lyst til å spise opp hverandre :)
