torsdag 10. mai 2012

50% ferdig!


  • 2 eksamner unnagjort 
  • 2 igjen 
  • handlet altforaltforaltfor mye klær, sko, bagger, treningstøy og ikke minst mat (blandt annet fra amerikanske nettbutikker, høhø)
  • trent altforaltforaltfor lite
Sånn, der har du min siste drøye uke. Konklusjonen skjønner sikkert du også. Eksamen ødelegger livet mitt. 

Nå er jeg heldigvis ferdig med to av de, og det er ganske lenge til neste kommer. Sånn 2,5 uke, så gooood tid. Tenker jeg. Helt til panikken og angsten innhenter meg 48 timer før eksamensreglementet blir lest opp i den kalde, hule, høytaleren i hallen på Hasle. 

Følelsen når pensjoniststemmen leser opp eksamensreglementet over høytaleren, mens luften er så tung at man knapt klarer puste og alle har et nervepirrende, sørgmodig drag over ansiktet, den følelsen, den er ubeskrivelig. Man vil dø og flykte på samme tid. Fyfarao, det er skikkelig ille. Hallen er kald, tung, og stille som 400 meter under jorda. Det eneste man hører er piping og knitring i mikrofonen, mens det halvdøde mennesket leser opp reglene rundt det som føles som din egen fremtids begravelse. Herregud, så sørgelig dette opplegget rundt eksamen er. Kunne man ikke bare tatt det litt sånn sporadisk på et fuktig nachspiel? Eller hatt rebusløp hvor alle 600 elevene kunne samarbeide. Man hadde hvertfall lært mye mer. Og det hadde føyet seg inn i rekkene av hyggelige hendelser i livet. Ikke som en sort, kald og vond motpol til de rosa dagene. Gi meg sukkerspinn!

Nå, skal jeg ut og rundere med Prinsesse Enya, så skal jeg trene selv. Hardt.