mandag 20. februar 2012

Enya leker!

LØRDAG

I dag dro vi avgårde i goood tid. Så havnet vi bak en svær trailer som lå i 20 km/t i 80-sonen uten forbikjøringsmuligheter, også kom vi 15 minutter for sent.
Jeg var utrolig spent. Det er kanskje ikke alle som vet hva jeg snakker om nå? Det er kanskje ikke noen hemmelighet at jeg de siste par tre årene har bygget opp en ganske stor interesse for både IPO og Mondioring, og til tider har siklet meg grønn på Malle. Men så tenker jeg sånn at det er helt uaktuelt for meg å først kjøpe en hund av det kaliberet, også være litt usikker på om jeg synes bitearbeid er så gøy likevel. Så da bruker jeg det jeg har: poteten min, Enya :) Derfor har vi brukt helga på å finne ut om Enya kan bruke munnen sin til annet enn å spise knask og susse mamsen.
Som i så mye annet imponerer hun meg her også. Med nytt sted, nye mennesker, ukjente filler osv var jeg sikker på at hun ikke kom til å gi like mye som når hun leker med meg. Med tanke på hva som er realistisk å forvente med tanke på at hun ikke er avlet for å bite (så veldig hardt og mye), synes jeg Enya klarte seg bra. Det er alltid gøy med situasjoner man regner som utfordrende for hunden, og å se hvordan den velger å løse det den havner oppi.

Enya syntes ikke det var så veldig vanskelig å leke tenk, bare gøy. Dessuten var mannen mye kulere enn mamma å leke med, for han hadde lekt før og kunne drakampleken vår skikkelig!

Enya kastet seg ut i selen etter byttet, og jeg synes generelt hun svarte bra på det vi gjorde. Artig artig! Og fikk vi også hjelp til hvordan vi skulle bli kvitt lyden i fri ved fot. Dette har i snart fire år gitt meg grå hår. Også er jeg i det diemmaet at jeg vill ha full pønsj fra hunden uten at lyden kommer, det vil si at "rolige belønninger med pølse" aldri liksom har gitt meg den stilen jeg vil ha. Motivasjonen er rett og slett ikke høy nok på mat. Så ja, jeg mister til en viss grad lyden, men jeg mister også en del andre momenter som er veldig fine. Så jeg ble vist noen belønningsteknikker som skal brukes sammen med god timing. Så da krysser vi fingre, og trener på. Jeg har trua!

SØNDAG

Vi fortsatte der vi slapp i går, og jenta viste fremgang! Det var bra med gass, og hun tittet mye mindre på meg. Hun har så utrolig godt av flere aspekter ved denne type trening, ikke minst det det å kunne velge bort meg litt. Fokuset på meg er i bunn og grunn så stort at det ikke er noe problem å hente det helt frem hvis jeg har lyst. Men det er også veldig godt å se at hun klarer å glemme meg litt, og løse oppgaven hun får.

Jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg har lyst til å trene i fremtiden, Mondioring eller IPO? IPO har den fordelen at man kan konkurrere i Norge og at programmet er relativt lett (opp til et bestemt nivå såklart). Mens Mondioring ser morsomst ut, både med tanke på trening og konkurranser. Jeg tror det er det "uforutsette" og krevende som gjør at jeg trekkes litt mot det i skrivende stund. Men jeg vet ikke. Heldigvis har jeg lært masse i helga, og blitt kjent med mange nye hyggelige mennesker! Jeg håper jeg står i bunnen av en lang trapp med videre læring innenfor dette feltet. For én ting vet jeg, og det er det at å jobbe med hund på denne måten absolutt er noe som har falt i smak. Også får vi se... kanskje Enya en vakker dag får en liten søster som gaper bittelitt høyere og som er bittelitt mindre svart.

Under følger noen bilder fra helga. Lyset der inne var ikke så bra, og i tillegg er ikke kameraet helt i form om dagen (les: jeg trenger nytt og bedre kamera!). Tusen takk Ove for knipsing av bilder!
Og om noen vil ha bildene av seg slettet, er det selvsagt bare å sende meg et hint på veronica@superbikkja.com :)

 Takeoff!

 Tok den!

Gøy! Hilsen Enya :)


Hugo til Ove

Anne Gry og Udda


Camilla og Tayae


Tusen takk til alle som gjorde helgen så bra at tiden gikk alt for fort!