søndag 20. november 2011

Søndagstur

Tåke, 5 grader og 2 mil. Liker'e!




Det er så utrolig deilig å bare kunne gå rett ut døra og inn i skogen. Og gå og gå og gå så lenge man vil. Jeg ser at Enya også koser seg i skogen på sånne dager som dette. Hun løper rundt, hopper opp og prøver å dra meg med på "førstemann". Enkelte deler av veien er E6 på søndager. Det vil si mye folk og mye hunder. Dette er ypperlig for oss, og vi tar disse strekkene som trening. I dag hadde jeg med meg både klikker og godis, så vi fikk mange gode treningssituasjoner med mange velykkede utfall. Enya går løs i alle passeringene uten problem. Hun kommer til meg når hun ser en hund (og får godis), også gir jeg henne enten "fri" eller "hilse" kommando. Sier jeg ikke noe fortsetter hun å gå på min venstre side. Her ser jeg veldig ann hunden og eieren som kommer. Ser jeg at det kommer til å bli en hilsesituasjon uansett, gir jeg henne like gjerne hilsekommando med en gang.
Men, poenget mitt er at det er så deilig og bekymringsfritt å ha en så lydig hund. Jeg tror aldri før jeg har sagt at "Enya er lydig" - men alle andre har sagt det. "Gjennomlydig" og "veltrent" er vel noe av det folk har omtalt henne som. Hehe - nok skryting! Men jeg innser jo at hun er veldig lydig. Og det er så herlig. Herlig å eie verdens beste hund <3
Og på disse turene da, når man kan skyve hverdagen langt langt vekk, så kommer jo drømmene om en hund til smygende. Ikke en hvilken som helst hund. Jeg har sett meg ut noen favoritter uten at jeg skal avsløre så mye mer rundt det. Det hadde bare vært så artig å ha en hund til, spesielt på disse turene. Så hadde Enya hatt en å leke sisten med, en å søke godbiter med og en å sove inntil når vi kom hjem. Jeg hadde hatt en til å trene med, en til å konkurrere med og en til som kom krypende opp i senga på sene kvelder og tidlige morninger.

Den eneste bekymringen jeg har rundt en hund nummer to, er faktisk om den ikke blir like perfekt som Enya...