På sånne fine dager som dette, uten lyder, uten mennesker og uten grader, hender det at kilometerne blir mange og mørket kommer fort. For det er så fint å bare være Enya og Veronica på tur alene. Uten vekkerklokker, busser, eksamner eller jobb. Bare være. Mens morgendagen er halvannen mil og en halvfrossen myr unna.
