torsdag 18. august 2011

Rundering og lydighet

I går trente vi rundering i Maridalen, og Enya imponerte stort! :)

Vi har fått trent inn løsbittet, og kjørte derfor med løsbitt og påvisning på alle funn. Hun apporterer løsbittet fint og setter seg frivillig inn i utgangsstilling med det sånn at jeg kan ta imot og koble henne.

På første økt kjørte jeg funn, funn, funn, tomslag, funn, funn.
På andre økt kjørte jeg funn, tomslag, funn, funn, funn.

På samtlige slag gikk hun langt ut i terrenget, vinklet korrekt, gjorde eventuelle funn, kom rett tilbake, og løp rett ut igjen til fig. Det var så bra at jeg ble litt satt ut selv... flinka mi!
Det er tydelig at jeg kan begynne å legge inn flere tomslag.

Det eneste jeg ikke var så fornøyd med var at hun komm inn til midtlinja et stykke unna meg. Men jeg får styrt og sendt henne, og hun kommer tilbake fra tomslag med stor lyst til å søke terreng på motsatt side! Hun blir ikke lenger usikker etter tomslag, men tenker heller at om det ikke lå noen dér, ligger det hvertfall noen her!

Hun jobber vanvittig fint i terrenget, og har en kroppskontroll som er helt syk. Veldig vakkert å se på! Dette, sammen med det enorme drivet som finnes i henne fordi hun elsker å rundere gir meg litt klump i halsen. Det er så mye vi gjør sammen, og det har vært så mange stunder, så mange dager, hvor jeg bare må stoppe opp og virkelig nyte det å ha en så fin hund mellom hendene. Enya er virkelig perfekt for meg, og jeg kommer aldri til å finne en slik hund igjen.

Fra trening på søndag hvor vi bare kjørte meldingstrening. Og ja, ikke kjøp dette bringkobbelet! Den grønne klipsen løsner hele tiden, så det er helt ubrukelig og vanskelig for hunden å apportere. Vi må nok bare bite i det sure eplet og kjøpe et av de svindyre oransje... Men fin frøken da :)

I dag var vi først på tur i et par timer med ca 20 minutter svømming innlagt, så trente vi lydighet en times tid, og på kvelden kom mamma innom og lurte på om hun kunne låne med seg Enya på tur i skogen. Det er ikke mosjonen det står på hvertfall :P

Lydigheten i dag gikk bra, og vi hadde fokus på rute, sitt under marsj, og apportdirigering.

Ruta går kjempebra, og jeg kjører fortsatt med en del påvirkning. Jeg har bestemt meg for å ha forskjellige kommandoer på å løpe frem til kjelga før ruta, og å løpe frem til kjegla før apporten. På ruta sender jeg henne til "boks", og til apporten sender jeg "fram". Da vet hunden allerede når den står ved kjegla om den skal apportere eller gå i ruta.
Jeg kjørte i dag ball bak boksen to ganger, sendte henne frem og belønnet roen ute ved boksen to ganger, også kjørte jeg frem til kjegle og til ruta noen ganger. Jeg har alltid leke langt bak i ruta når jeg sender henne dit foreløpig. Vil ha henne trygg på kommandoene "boks" og "ruta" før jeg fader noe mer eller legger på flere momenter.

Etter jeg begynte å ta opp igjen dekk og stå under marsj, har hun "glemt" sitt under marsj. Alt for ofte står hun på sitten, så jeg tar denne helt ut og trener for seg selv. Så får den flettes inn igjen senere.

Apporten går bra, og jeg har kommet så langt at jeg kan slutte å vise henne apporten før jeg sender henne nå. Hun velger alltid rett side/vei, utfordringen er å få henne til å gå langt nok ut til siden for ikke å ta midtapporten. Det er sjelden det skjer, og det er litt min skyld når det skjer også. Jeg prøver å få henne til å velge å trekke langt ut bevisst ved at jeg legger midtapporten mot den siden hun skal hente på. Jeg vil hun skal tenke "det er ikke denne, den ikke langt nok ut". En god del av repetisjonene i dag kunne jeg se at hun så på midtapporten og tok bevisste valg. Det liker vi!
På denne øvelsen kjører jeg ganske likt som på ruta, med et par ganger frem til kjegle med ball bak, et par ganger hvor jeg belønner ro ved kjegla, også stiller jeg henne opp ved kjegla, går tilbake og sender rett på apport.