mandag 28. februar 2011

Enya tvinner folk rundt lillekloa

 Når Enya kom til oss skulle hun ikke opp i stoler, sofaer eller senger. Pappa var i grunn aldri helt overbevist om at livet med hund var så mye bedre enn uten. De var skitne og luktet når de var våte. Dessuten knurret de når de lekte. Det viste seg at tanker og holdninger skulle snu på verdensrekordtid når det fantastiske lille nøstet mitt flyttet inn og sjarmerte seg snublende inn i hjertene våre. Det tok ikke lang tid før jeg en morgen ble ropt på og fikk se Enya ligge utstrakt i senga mellom mamma og pappa en morgen. "Hun hadde nemlig så lyst..." Men der gikk visst også grensen. Dessuten var det greit fordi Enya er min og stort sett er sammen med meg, så hun har uansett ikke så ofte tilgang på soverommet til mamma og pappa. Eller "bestemor" og "bestefar" de etterhvert har blitt for Enya.
En kveld de passet henne for meg, fikk jeg en MMS med bilde av at Enya lå i lesestolen. Det var greit, hun kunne få den stolen. Bare ikke sofaen. Ikke sofaen!
Dette er omtrent et par år siden og sofaen har hele tiden blitt holdt "hellig" og hundefri. Helt til i kveld, hehe. Leeenge satt Enya foran pappa som lå i sofaen og bare så på han. Når responsen var uteblivende gikk hun til mamma og prøvde samme taktikk der (for det funker hver gang). Mamma gav Enya respons og samtidig snek Enya seg opp i sofaen. Da sa pappa "næm.." og det var alt han rakk å si før Enya hadde lagt seg oppå han og boret hodet ned i halsen på en sånn måte bare Enya kan. Haha, han smeltet helt, og Enya vant! Få ting er mer sjarmerende enn en hund som er så slu og så søt på samme tid :)


Enya - pappa  :  1 - 0