fredag 8. oktober 2010

Øverskrifth

Ikke så mye nytt her, egentlig...
I dag har vi vært på trening. Fokus var på neseprøver og innkalling, men kjørte også litt rute, avstand og fri ved fot med avstandsbelønning.

På neseprøvene har jeg måttet gå maaange skritt tilbake, antageligvis fordi jeg gikk for fort frem i begynnelsen. Hun har tendens til å stresse seg opp når jeg sender henne ut (muligens den har blitt litt for lik apportøvelsen oppe i hodet hennes) også begynner smaksprøvingen. I dag satte jeg meg derfor helt ned, rett ved siden av, så det ikke ble noe løping og stress. Lot henne først få et par-tre vellykkede søk med bare én pinne som var gjemt, også la jeg ut en haug med pinner. Jeg så en markant forbedring, men det var fortsatt for mange feil (drøyt 30% ca). Jeg må også være forsiktig med å feile henne her, da hun har en tendens til å stresse seg opp i denne øvelsen (som fører til enda flere feil), regner med at det er pga usikkerhet, også har det lett for å bli en ond sirkel.
Stikkord for denne øvelsen er: Få repetisjoner med absolutt minst 80% rett, rolige belønninger, og unngå stress (i belønning og miljø). Det er mulig jeg må gå noen skritt tilbake her, til post-it lappene.

Innkallingen vår på konkurranser har jo vært dårlig (les: fraværende). Eller, innkallingen har egentlig vært dødsbra, problemet har vært å stoppe... Jeg trodde innkallingen var bænkers nå. Denne har vi jo jobbet en god del med. I dag fant hun ut at hun skulle prøve å legge seg på stå-kommandoen, men tror jeg fikk "plukket det vekk" etter noen repetisjoner med gå-baklengs-klikk-og-belønn-for-rett-atferd. Kjørte noen innkallinger med stå på slutten, og det ser ut som om det virket. Hurra!

Også tok vi oss en sykkeltur utpå kvelden for å prøve å holde kondisen ved like. Ser jo hvor mye bedre hund jeg har når man legger ned litt arbeid i kondisjon! Kjørte rolig oppvarming, med intervaller i midten, og rolig på slutten. Til sammen er det vel nesten en mil, men på slutten mente Enya det føltes som tusen milliarder milokilo. Helt til hun så en pusekatt, da glemte hun hvor sliten hun var, også jagde hun pusen gjennom fire hager, over to hekker og en bekk. De lekte såå fint sammen, altså.

Og etterpå holdt vi på å bli påkjørt av to SUVer. PÅ FOTGJENGERFELTET. OG VI HADDE PÅ REFLEKS. PÅ FOTGJENGERFELTET!
Og med det vil jeg til slutt benytte anledningen til å minne om at selvom man kjører SUV til over 350 000, har man fortsatt vikeplikt fra høyre og for fotgjengere.

Ha en fin helg og heia Opel Astra.
Astra skal nemlig til "doktoren" til uka, og det er ikke sikkert hun kommer derfra igjen. Til tross for den fine vaniljesauen hun har fått.