fredag 3. september 2010

Sove? Blogge? Sove?

Blogge.

Det går slag i slag her om dagen med skole og alt det andre, så jeg får aldri tid til å blogge eller oppdatere hjemmesiden lenger. Unnskyld :) Derfor blogger jeg nå: hjemme fra gjeterhundtrening. Egentlig burde jeg sovet. Men, nei. Gjeting gikk bra, og det ser ut som om den i det siste utflatede kurven begynner å ta seg opp igjen. Veldig godt å endelig se resultater etter 3-4 økter på mer eller mindre stedet hvil.
Også er det stevne i helga. Nok om det.

Grunnen til at jeg ville ha et innlegg på "trykk" nå er på grunn av treningsresultater. Denne gangen ikke på min egen hund, men på lille Lio, en av bestissene til Enya.
Lio har nemlig en stund utagert i møte med andre hunder. Jeg og Heidi tok en sjans og konkluderte med at det ikke lå aggresjon bak, men heller frustrasjon og forventning om lek. Dette resulterte i høyt stress i møtesituasjoner som kom til uttrykk gjennom lyd.
Det var en stund slik at Lio skulle slutte fordi hun bare skulle, og høre fordi hun bare skulle. Så kom nerden Veronica og sa at "Jammen hør her, kanskje hvis vi bare gjør sånn og sånn og sånn, så kan vi jo se om det bedrer seg?" Sånn og sånn og sånn gikk kort fortalt ut på å kjøre på med godis med en gang Lio så en annen hund, uavhengig av atferd (ja, fikk en del rare blikk når vi gikk rundt og "belønnet aggressiv oppførsel") på så lang avstand at Lio tok godisen. Tanken bak dette var å koble en annen hund til forventning rettet mot eier, og å motbetinge synet av andre hunder (positivt og rolig). Samtidig fikk Lio hilseforbud. Dette med forsterkere i denne sammenheng kunne det vært skrevet et drøyt antall sider om. Det skal sies at progresjonen i treningen var veldig liten, om ikke fraværende de første dagene/ukene. Grunnen til dette var forsterkerne som ikke var gode nok. Helt til vi kom på at ost kanskje var greia til Lio. Og jaggu. Det var akkurat det det var. De to/tre siste ukene har Lio hatt en enorm progresjon i treningen. I går hadde jeg henne med på tur, og for første gang tok hun frivillig kontakt etter å ha sett en hund (på 5-6 meter) da jeg ikke var raskt nok fremme med osten til å belønne synet av hunden. Vi har nå også funnet ut at svin indrefilet er noe Lio synes er ok, så det ser ut til at treningen fremover vil koste noe mer enn først antatt. Gjennombruddet i går var som sagt stort, og dette er aldri noe som ville skjedd for to/tre uker siden. Fortsatt har vi et stykke igjen, men et delmål er definitivt nådd.

Masse skryt til Heidi som har blitt veldig flink på timing og påpasselighet med å fôre på så fort Lio ser en annen hund!

Vanvittig gøy å endelig få prøvd ut dette. Tro det eller ei, men teorien fungerer faktisk i praksis ;)

Sånn, god natt!