fredag 17. september 2010

Plan? Nei, ingen plan.

På onsdag tok vi bronsemerket i agility. Det var fordi Mie ringte på tirsdag og sa: "Hei, vil dere ta bronsemerket med Urskauen i morgen eller?" Joda, vi meldte oss nå på. Uten ambisjoner selvsagt, da vi ikke har trent på Gud vet hvor lenge. Bronsemerket fikk vi, til tross en million feltfeil. Vi har nemlig ikke løpende felt, vi har flyvende felt (inkludert på vippa). Dvs. at man flyr over feltene. At dette regnes som feil mener Enya er en bagatell.

Så var det dette med planer og prøver videre. Jeg har jo en stund vært ute og sondert terrenget litt, for å finne ut av hva vi vil gjøre videre, ev. satse på. Svaret er som før: vi satser på alt :)

Vi gjeter jo hver torsdag, så gjeterhundprøve er realistisk til sommeren.
Hun jobber fint med dyrene når hun først kommer skikkelig "i modus". Hun har fine utganger fra ca 30 (?) meter, og nå i det siste har vi begynt å jobbe med at hun skal vike for meg (holde balansen: når jeg går til venstre, skal hun gå til venstre, slik at hun får dyrene etter meg og ikke dytter de ut på siden).


Sist konkurranse var "bare" 50 poeng fra opprykk til Eliten så lydigheten fortsetter vi å jobbe med.
Det er mye her som kommer raskt, og det er godt å se at vi finner nøkkelen på nullene våre. Men jeg ser også at vi har et godt stykke igjen. Fra å stresse veldig med lydigheten når Enya var liten, har jeg fått en ganske avslappet holdning til det hele. Jeg ser at man får mye gratis med alderen til hunden, samt når treningen er artig genuint. Ikke bare fordi det er gøy med rosetter og pokaler.


Ferdselsprøven har jeg lenge vurdert å ta.
Jeg må bare få sett på hvilke øvelser det er der, trent på de og meldt oss på :) Så jada, det kommer.

Sportreningen går unna.
Bokstavelig talt. Jeg sliter med å få ro og konsentrasjon i sporet, så prøver derfor strategien med bittesmå forkuler i sporet uten hurra-bursdag-jul-17.mai-feiring på slutten. Alt som har med lek å gjøre må holdes la-hangt unna sporet vårt. Vi har hatt progresjon med mini-godbitene, så tror dette er måten å gjøre det på. Nå må de bare fades gradvis, og jeg har en teori om at dette vil minke stress og fart enda mer. Så bør vi få meldt oss på og startet i D-spor til sommeren. Jeg tenkte en stund på å gå SL med henne fordi jeg liker lydighetsbiten der så mye bedre enn i bruks, men tror ikke det blir noe særlig godt resultat med tanke på utgangspunktet vårt med alt stresset og unøyaktigheten.

Nå skal vi ut og trene, god helg!