mandag 28. mars 2016

Gjeting og bruks

Først gjeting i tre timer. I dag løsnet det skikkelig meg Yme. Hun har ikke pushet så hardt som jeg ønsker på driv. Hun er definitivt en flanker, så jeg har lenge jobbet med å forsterke det å gå rett inn på dyra og dytte. I dag løsnet det skikkelig, og hun dreiv uten stopp i flere hundre meter. Hun var intens og på, sånn som jeg liker gjeterhunder. Det er utrolig at hun tar retningskommandoer i alle de situasjonene hun gjør allerede, jeg kan stå hvor som helst, og hun kaster seg ut på flanker til både høyre og venstre. 
Drivingen til Enya har også løsnet fint, der har problemet vært at hun har vært for fokusert på meg, og at hun hele tiden har prøvd å snu alle drivesituasjoner til inndriv. I det siste har hun imidlertid hatt fradriv på 150-200 meter, helt uten problem. Fremover trenger hun å slippe seg mer på noen av flankene, sånn at hun ikke har kontakt med dyra hele tiden. Vi må egentlig trene mer på å få inn alle retningskommandoene: lang og rask høyre/venstre, kort og myk høyre/venstre, og begge varianter i kontakt og uten kontakt. Når det er sagt hadde det vært gøy å gå klasse 3 med henne i løpet av sommeren.

Etter noen timer på jordet dro vi for å trene spor og felt. Begge fikk hvert sitt spor med tre gjenstander i. Yme fikk også et slags feltsøk. Av den nokså tekniske typen egentlig. Jeg vil hjernevaske henne litt på å løpe rett ut der jeg sender henne, og gjerne rett ut på samme sted selvom hun nettopp har hatt et funn der. Det gjør henne ganske styrbar i en konkurranse, og jeg får lettere dekt opp det terrenget jeg vil. Tråkket over et smalt felt i lav vegetasjon og la ut 5 gjenstander på linje. Satte igjen Yme midt i, gikk til grunnlinja selv og kalte henne inn med en gjenstand mellom oss. I feltet vil jeg selvsagt at nesa skal være på, selvom jeg har ropt inn hunden. Gjenstanden i mellom er for å dobbeltsjekke dette, dessuten får jeg kjedet en avlevering med ny utsending.














torsdag 24. mars 2016

Sesongens første spor og bildedryss fra lydighetstrening

I dag gikk vi sesongens første spor, alltid noe eget med den følelsen. Begge jentene fikk 300 meter hver med tre pinner og 1,5 t liggetid. Jeg kunne ikke være så kresen på hvordan og hvor langt, for det ligger fortsatt mer enn nok snø innemellom i skogen. Yme plukket tre av tre pinner, og sporet totalt sett ganske bra. Gikk av et par ganger, men hentet seg fort inn igjen. Enya plukket to av tre pinner. Når hun ikke har gjort noe på en stund, på skal hun jo sette fartsrekord. Det er ikke alltid like heldig.

Men før sporene trente vi lydighet i noen timer. Bildedryss under.

 Kasper apporterer

 Kasper leker

 Kasper går fri ved fot

 Best hopper

 Enya lineføring

 Enya hoppemus hopper

 Den apporterer

 Innsitt in the making

 Krypen blir stadig bedre

 Ymemus fri ved fot

 Flyvehund

 Best apporterer

Best fri ved fot
 
 Yme må vise tenna

Veldig hoppete hund

søndag 13. mars 2016

Vintertrening og stressmestring

Når det er så mye snø, går treningene på repeat. Lydighet og skitur, gjeting og skogstur, lydighet og skitur, gjeting og skogstur. Jeg gleder meg ufattelig mye til det blir bart og man kan spore, legge felt og rundere i tillegg. Det blir litt ensformig, men jentene begynner hverfall å bli gode lydighetshunder :D

Veldig hyggelig med alle gode tilbakemeldinger på filmene jeg la ut for en stund siden, det er veldig gøy når de gir inspirasjon og motivasjon til andre!

Enya er meldt på sporstevne om noen uker. Hun søker felt og går spor så det suser, lydigheten har egentlig vært hennes utfordring hele veien. Hun blir så høy og stressa at det vanskelig å få henne til å stå stille, holde kjeft eller gjennomføre en øvelse uten at det koker litt over. Det ser imidlertid ut som om jeg har begynt å finne en nøkkel på dette. Med Enya er det utrolig viktig at jeg har en plan for alle deler i en kokurranse, ikke bare hvordan jeg skal forberede henne på hvilke øvelser som kommer, men også transportetappene mellom øvelsene. Jeg går mye hele program uten belønning, og jeg kan gjerne kjøre hele lydighetsprogrammet to ganger uten belønning. Å gi henne bekreftelse/frie henne ut mellom øvelsene gjør bare at hun sendes til himmels i rekordfart hva angår stress. Hun er snart 8, og har gått lydighet i 7 år. Alle øvelsene i C-lydighet er noe hun kan godt, og derfor kan jeg også tillate meg å kreve mer av henne. Uteblivelse av belønning sammen med krav, senker også forventningene hennes, skrur på hodet i større grad og hun går generelt finere. Dette høres kanskje hardt og brutalt ut, men jeg har forsøkt i mange år å belønne stillhet. Når lyd kommer av forventning, og man tilfører større grunn til forventning, balanserer man på en knivegg hele veien, og det er bare et spørsmål om når det skjærer seg.

Så får vi se i mai, om det blir suksess eller fiasko..




 Yme gjeter, flink hund!

 Mammas lille prinsesse har blitt en flott ung dame!




lørdag 20. februar 2016

Ikke fett å være feit

Hver eneste dag ser jeg overvektige hunder. Noen ganger ser jeg normalvektige hunder, og da finner man som regel en meget bekymret eier i andre enden av kobbelet. Hunden er jo så mager, den spiser ikke. Dette forteller meg at svært få med overlegg forsøker å holde kjæledyret sitt på en sunn vekt, og det er svært bekymringsverdig!


Vi har en rekke klassiske slankeekvipasjer:

Evigslankeren
Hunden er overvektig og står på slankefôr, noe den har gjort de siste tre åra uten å gå ned et gram. Eierens mening er at den ikke kan få mindre mat enn den får nå, for det er jo så lite. Vel, sannheten er den at hvis hunden ikke går ned i vekt, så er energiinntaket likt energiforbruket, eller høyere. Hvis hunden din skal gå ned i vekt så må den få mindre mat. Så enkelt, tydeligvis så vanskelig for enkelte.

Den blinde
Det er ikke meningen å sette noen i bås her, men likevel kan vi vel konkludere med at eiere av Rottweilere, Labradorer, Mastiffer og andre store raser ofte faller innunder denne kategorien. Eieren ser ikke selv hvor mye hunden hadde hatt godt av å gå ned i vekt. På noen raser er det mer stas jo mer hunden veier, og kommentarer som "han er jo en stor gutt", "han er så brei i skallen" osv er ofte motkommentarer som kommer når man nevner at hunden kanskje hadde hatt godt av  gå ned noen (tusen) gram. Selv om en hund har brei skalle, skal man fortsatt kunne kjenne ribbeina godt når man stryker de lett over siden. Hvis veterinæren din mener hunden din er overvektig, så er den det. 80% av alle med overvektig hund, ser det ikke selv.

Den kunnskapsløse
"Disse godbitene inneholder vel ikke noen kalorier?" Jo. Alt du putter inn i munnen på hunden din inneholder kalorier. Kalorier er ikke et næringsstoff som gjør at hunden mirakuløst blir feit. Kalorier er energi, og energioverskudd lagres som fett. Det er fett vi prøver å bli kvitt, vennligst ikke øk energiinntaket. Du kan gjerne gi godbiter, men da må du redusere mengden tørrfôr.

Optimisten
De som skal slanke hunden på samme fôr i samme kvanta som den får i dag, de skal bare gå ekstra lang tur. Det kommer aldri til å skje, enkelt og greit fordi eier ikke forstår hvor mye morsjon som skal til for å forbrenne overskuddsenergien hunden får i seg hver dag.

Den med mye pels
Pels og fett er to forskjellige ting. Selvom hunden din har mye pels, kan man fint kjenne ribbein på en normalvektig hund med mye pels. Det er bare du som ikke skjønner det.

Tallrytteren
Du fôrer med den mengden som står på posen og ifølge rasestandaren skal hunden veie så mye som den gjør. Det faktum at hunden din er overvektig blir oversett til fordel for noen tall på et papir. Vi må se individet du står med, hvis hunden din er overvektig er det faktisk helt irrelevant hva som står på et stykke papir, eller på baksiden av en pose.

Den svake
Han eller hun vet at hunden er overvektig, men når hunden kommer med de søte øynene sine, klarer de ikke la være å gi en brødskive med leverpostei, et griseøre, middagsrester, en dentastix eller noe annet hunden klarer seg helt fint uten. De har selvsagt ikke hjerte til å sette grenser ellers i hverdagen heller, og det er stort sett hunden som styrer eier på generell basis.

Krigsveteranen
Den som mener hunden bør ha noe å tære på. I tilfelle nødrasjoner skulle bli et faktum i nær fremid. Krigen var over for 70 år siden, se å slank den bikkja di!

Den samvittighetsfulle
Rakk ikke å gå lang tur i dag (heller), så da får hunden heller kose seg med fire dentastix og et dusin griseører.

Storfamilien
Barna gir hunden mat, svigerfar gir hunden mat, mannen gir hunden mat. Alle fôrer hunden, mens du selv så iherdig prøver å slanke hunden. Stakar deg, det blir jo så vanskelig når alle jobber mot deg. Mitt forslag er at du gror deg noen baller og tar en alvorsprat med familien. Det er strengt forbudt å mate hunden. Ingen mater hunden, ferdig snakka.

Det er en gjengs oppfatning at hunder blir lykkelige av mat, mat i store mengder. Jo mer mat, jo høyere elsker de eieren sin. Det er faktisk ikke helt sant. Vet du hva hunder er laget for, vet du hva de elsker, vet du hvorfor de eksistrer? For å jobbe. En sliten hund er en lykkelig hund. La hunden din få trekke kjetting, legg ut på lange turer, tren lydighet eller agility, gå på ski, gå et spor, la den få bruke kropp og hode. Det er ting som gjør hunder lykkelige, overdreven fôring gjør bare hunden overvektig. Og hva skjer med en overvektig hund? Ikke bare står den i fare for å utvikle kreft, diabetes, hjertesykdommer, betennelse og forkalkninger i ledd (for å nevne noe), men du forringer selve livskvaliteten til hunden hver eneste dag.

La oss ta et eksempel på en hund som bør veie 10 kg. Hvis denne hunden veier 13 kg, er det det samme som om du selv (forutsatt at du veier 65 kg) skulle lagt på deg 21 kg! Prøv å legg på deg 21 kg, og se hvordan du synes hverdagen blir. Hvordan er det å stå opp og gå på jobb? Hvordan er det å gå turer? Hvordan er det å komme seg gjennom dagligdagse gjøremål? Tungt og slitsomt? Vondt i ledd og kropp? Mangler energi? Depresjon kanskje? Det er disse tingene du påfører din egen hund, som du sier du er så glad i. På kort sikt er dette dyremisshandling, på lang sikt er det mord.

En normalvektig hund hvor ribbein kan skimtes.

søndag 7. februar 2016

søndag 31. januar 2016

Helger vi liker best

...er fullspekket med trening. Masse snø gjør at det stort sett går i lydighet. Men det er helt greit, når man har stor hall å boltre seg i :)

Når jeg tenker tilbake på hvor jeg startet med Yme for under et år siden, synes jeg hun har kommet et respektabelt stykke. Dessuten tok ikke lydighetstreningen seg skikkelig opp før i oktober. Fra å ikke ville leke, nekte å apportere, og egentlig bare loke rundt, synes hun leking er topp, og henter selv apportbukken som ligger oppå bordet for å vise frem hvor fiiiin den er. Leken med henne har vært en skikkelig utfordring. Ikke bare det å få henne i lek, men også å få leken til å bli en forsterker. Hvordan jeg bygget opp lek med henne kan leses her.

Film fra dagens trening med begge jentene:



søndag 24. januar 2016

Variert vinter

Vi liker vinteren svært godt. Vi prøver å utnytte den max, så når vi ikke er på jobb blir det mange lange skiturer, i tillegg til trening.

Vi trener både mot NBF og LP, og Yme viser seg godt. Jeg liker veldig godt balansen vi klarer å holde i treningen. Både raske momenter, presisjon, konsistens og rett energi på rett plass. Enya har jo vært en god læremester for meg på dette området, ingen vits i trå gassen  bånn hvis ikke hodet henger med.


 
Mange fine skiturer, over er bilde fra en av de. Jentene gjør seg svært godt som trekkhunder, og de begynner å få både styrke og kondis som gjør at milene går fort. Det er så deilig å kunne gå milevis på ski uten å møte noen. Luksus, hvertfall når man er dårlig vant med Oslo-"skog" og det det bringer med seg av midtlivskrisemenn som tilsynelatende er smittet av rabies. Vi liker livet på landet svært godt.

 
 Vi fant en liten fugl på trappa en dag. Ekstra søt, ekstra tam. Vi døpte den Polly, og Yme og Polly ble raskt bestevenner. Don't you see the love in her eyes... Polly hadde nok fløyet inn i et vindu, så etter meiseboller og vann kom Polly til hekne og fikk fly ut når lysten meldte seg. Takk for besøket Polly, kom gjerne tilbake!

 
Gjeting hører med. Utviklingen til Yme liker jeg godt. Hun har mer push enn hun hadde før, samtidig har hun beholdt gode flanker og en formidabel dyrefølelse. Under er en liten snutt fra en lørdagstrening i Torpa.




lørdag 7. november 2015

Feltcup i regi av Stovner Hundeklubb

Stovner Hundeklubb har dratt i gang feltcup! Så utrolig gøy. En serie med 6(?) konkurranser, hvorav de 3(?) beste poengsummene teller, og det blir kåret en sammenlagtvinner til slutt. Jeg fikk invitasjon på facebook på torsdag eller fredag om å bli med, og møtte opp lørdag morgen. Det vil si, trene litt først? Ain't nobody got time for that!


Enya venter på sin tur.

Jeg er fornøyd med at hun oppsøkte begge de bakerste hjørnene av seg selv, til tross for at disse lå på en liten høyde. Hun slo også fint på gjenstander som lå inntil grunnlinja. Enya var ganske heit i begynnelsen, men jobbet fint alt i alt. Hun fant alt hun skulle, og med beste tid av 16 startende vant vi hele greia. 


Man blir trøtt!

Jeg som egentlig ikke samler på servise..

søndag 25. oktober 2015

I låv Trandum!

Hvorfor har ingen tatt meg med til Trandum Leir før??

Først to timer på sparkesykkel på deilige grusveier, så dro vi til Trandum for å trene.

Yme fikk et spor i høyt gress som gikk helt greit. Enya fikk spor på vekslende underlag hovedsaklig bestående av asfalt. Hun gikk veldig fint og nøyaktig, til tross for stiv kuling og nordavind fra alle kanter. Lange gamle spor på harde underlag er noe av det mest fantastiske jeg gjør, hvertfall i sterk vind. Jeg blir like overrasket hver gang over at det i det hele tatt er mulig å lukte noe som helst.

Enya fikk også et par runder med søk i bygg, og hun har ikke glemt gamle kunster! Hun fant det hun skulle og halsmeldte. Jeg hadde glemt bringkobbelet hjemme, og det er jo fint å se at "plan B-meldingen" vår funker :)

Helt til slutt fikk Yme leke med fremmed figurant. Dette gikk mye bedre enn jeg hadde forventet, og det er så gull å møte folk som faktisk kan leke! Hun viser ok jakt, litt lite kamplyst. Men vi holder en knapp på at det kommer seg.

Jeg venter litt med å sende Yme inn i belastende miljøer. Jeg vil at hun skal være klin kokkos etter leka først. Neste steg for Yme i denne type trening er å lære henne frysmarkering på små gjenstander til bruk i spor på harde underlag.


Fornøyde jenter og skitten bukse etter langtur på sparkesykkel

søndag 4. oktober 2015

Lekende lydig!

Tok med kamera på trening i dag og filmet litt! Sånn ser det ut når vi trener lydighet, eller, leker oss med innslag av system og kontroll iblandt.


lørdag 3. oktober 2015

Lek mer!

Om å bygge lek som forsterker.

Jeg føler endelig jeg begynner å få til en god lek med Yme. Hun kom til meg 16 uker totalt uten interesse for leker/gjenstander. Livet før Norge bar preg av veldig lite stimuli, hvertfall i et lek/gjenstandsperspektiv.

Etter jeg hadde prøvd å få til lek med henne de første gangene innså jeg at jeg hadde en jobb foran meg.

Det som er viktig er at lek skal være gøy for hunden. Det må altså stimulere belønningssenteret i hjernen. Og hva er egentlig lek? Jo, det handler om å jakte, fange, kampe med og kanskje drepe et bytte. Det er altså dette jeg måtte prøve å stimulere. Det er ikke nok at hunden holder i enden på leka fordi det er bedre å holde i den enn å få den slengt i trynet. Leka er noe hunden skal ha lyst på, veldig lyst på. Først da snakker vi om at det er belønning.

De første gangene jeg introduserte en leke for Yme sto hun bare å så på. Hun skjønte ikke greia i det hele tatt. Hvis jeg løp avgårde med den hengende etter meg, løp hun fordi hun ville være med meg. Leka hadde null verdi, og jeg kunne like gjerne holdt i en vaskebøtte eller steikespade.




Så, hva gjorde jeg?

For det første. Begynn med dette når hunden har vært i ro i mange timer, gjerne kjedet seg litt, og koker over etter å finne på noe. Ikke gjør det på slutten av en treningsøkt, rett etter en lang tur el. Begynn på et sted hvor du ikke har tusen andre konkurrerende ting (andre hunder, ukjente lukter osv.) Ofte kan stua hjemme, eller hagen være fint.

Jeg har ingen step by step plan, for jeg har jobbet med mye om hverandre i forsøk på å finne små "hull" jeg kunne nå inn til henne på. Dette er hvertfall greier vi har gjort:

Hold lekene hellig. Ikke la hunden leke i tide og utide. La lek skje sammen med deg. La hunden bli sulten på lek!

Jeg har lekt med Enya. Enya elsker kamp, apportlek, jaktlek, you name it. Yme har vært løs. Yme ser opp til Enya, og etterhvert ble den sosiale greia mellom meg og Enya i kampen noe hun viste større interesse for. Jeg har brukt apportlek med tennisballer i håp om å vekke et konkurranseinstinkt i Yme. I det minste klare å bygge opp litt stress i henne. I disse lekene har jeg totalt oversett den hunden som ikke er med å kjempe om byttet (leka, ballen). Den som blir med på leken får ha det kult med meg, den som ikke jakter går (sosialt) sulten.

Jakt er noe av det første jeg ville prøve å trigge. Altså, snike seg inn på byttet. Her er en leke med ball, pip, pels og ikke minst langt tau gull verdt. Dra den gjennom gress og lyng, simulere et bytte på flukt så godt det går. Håpet er at hunden skal gripe. Det er ikke et mål i seg selv at hunden skal vinne eller klare å ta byttet hver eneste gang. Er du ikke rask nok, slipper byttet ditt unna selvsagt. Her må lista gradvis legges høyere. Hvis Yme har vært for treg, er det jeg som vinner byttet. Det er stor stas for meg, og Yme må se på at jeg leker med leka. Piper i den, kaster den i lufta og gjør stor stas ut av jeg vant, og ikke hunden.

Når man har fått til jakt, er man godt i gang. Når vi kom dit at Yme hadde lyst til å ta tak i leka, var jeg i begynnelsen ganske rask på å slippe det lange tauet. Poenget med et langt tau, er for å unngå å legge sosialt press på hunden. Det er lettere å krangle på internett enn ansikt til ansikt :) Jeg har gjerne stått med ryggen til hunden i tillegg. I begynnelsen skal ikke jeg være et hinder, i begynnelsen er det hund vs bytte så langt det lar seg gjøre. Det sosiale aspektet får fokus etter dette.

Gradvis blir kampen vanskeligere for hunden å vinne, og i de kampene hvor presset eller belastningen er størst, og hunden holder, vinner den. Her er det hele tiden en hårfin balanse mellom hva som er passe og hva som er for mye.

Med belastning eller press, mener jeg mer konkret: Det kan være at jeg står med ansiktet til, at jeg lener meg litt mot hunden, at jeg løfter en hånd mot hunden, tar på hunden, klapper den hardt, drar hunden mot meg, løfter hunden av bakken etter leken osv. Det jeg har ramset opp her er eksempler jeg har brukt ganske suksisvt. Den minste trusselen står skrevet først osv. Det kan også være mellomnyanser mellom disse, eller kombinasjoner av de som står listet opp.


Vi tar et konkret scenario. Jeg har fått en hund som griper og holder byttet når jeg står med ansiktet mot hunden og lener meg litt over den. Jeg prøver så å trekke hunden mot meg i leka. Hvis hunden slipper byttet, vinner jeg. Hvis hunden kjemper imot når jeg trekker den mot meg, slipper jeg gradvis ut tauet og lar hunden vinne. Hunden lærer etterhvert at den som kjemper hardt nok, vinner til slutt. Hvis den ikke kjemper, forsvinner byttet. Jeg klarer på et vis å bygge opp et ressursønske hos hunden. Når hunden vinner, bøyer jeg meg ned for skryt og klapp. Jeg kan så prøve å ta tilbake leka ved å nappe litt i tauet. Viser hunden fortsatt lyst til å beholde leka, får den det.

En naturlig del av lek er en slippkommando. Jeg ønsker så lite konflikt i leksituasjoner under oppbygging av leken som mulig. I begynnelsen bruker jeg aldri "slipp". Jeg lar heller hunden tape i de situasjonene den ikke er heit nok, og lar den jobbe for å få et nytt forsøk på vinne kampen. I de kampene hunden vinner, kan jeg gå inn og prøve å vinne tilbake leka f.eks via et napp i tauet i et uoppmerksomt øyeblikk. Jeg kan også ta tak i halsbåndet, kaste vekk leka fra hunden, slippe hunden, løpe førstemann til leka og vinne den selv. På den måten får jeg leka tilbake, og jeg får hunden enda mer gira på å vinne neste gang.

Når slippkommandoen skal læres inn har jeg først etablert en kommando for å ta leka: "ja!" "okei!" eller lignende. Igjen, dette begynner jeg først med når hunden har en skikkelig god lek! Under leken, bli passiv, hold leka stille, gjerne inntil beina dine. Hunden vil nå slippe av seg selv. Si "slipp" rett før hunden slipper, si "ja!" med en gang og sett igang leken igjen. Jakt og kamp er artigere enn et dødt bytte som sitter fast, og for å få tilgang til lek må hunden slippe. Dette skjønner de som regel fort!

Ut og lek!



søndag 6. september 2015

Ymsefisen syk

På lørdag ettermiddag merket vi at Yme var usedvanlig rolig, enda vi ikke hadde gjort så veldig mye den dagen. Det fortsatte på søndag, og jeg begynte å mistenke at Exspoten jeg hadde satt på på fredag var synderen. Vasket bikkja med Zalo, ingen bedring. Utredet iløpet av uka for 10 000 (takk Gud for Agria!) Over 40 i feber, og sprengte CRP-måleren på jobb. Den viste bare >290. Den bør være på under 10. Infeksjon, kunne vi slå fast med sikkerhet.

Febertrynet stiller motvillig opp på bilde.


Yme tilbrakte store deler av uka i moppeskapet.

Etter at Gro og Jeanette ødela røntgenfremkalleren, og den ble fixa igjen, fikk Ymsen litt å sove på for røntgenbilder. Og ufrivillig selfie.

Røntgenbildene viste røntgentette bronkier. Bronkitt, eller lungebetennelse. Hestekur av antibiotika fikk hun hvertfall.

Frokost til jentene. Enya får Cardisure, Furix og Fortekor mot hjertesvikten sin. Yme får Synulox og Loxicom mot feber og infeksjon. 

Nå krysser jeg fingrene og håper antibiotikaen skal ta knekken på det som er. Feberen har gått ned til 39,2 nå kveld, jaggu på tide etter en uke med over 40!

søndag 2. august 2015

Trener vi oss frem til dårlig hundeavl?

Yme har blitt 8 mnd. Frem til hun var 16 uker bodde hun i en låve med noen andre hunder, og søsknene sine. Bare for å ha det sagt så visste jeg hva jeg kjøpte, og dette var ikke noe rescue-prosjekt av noe slag. Les resten, så skjønner du.

Det vil altså si at når jeg hentet hjem Yme var hele sosialiseringsvinduet lukket og låst. Jeg vet at i manges bok er dette krise. Hun hadde bare sett innsiden av en låve, og noen andre Border Collier i tillegg til én mann. I følge noen teorier og teoretikere bør synet av andre ting enn dette hun ble eksponert for som liten fremkalle panikkanfall, frykt, muligens aggresjon, og hun er mye mer utsatt enn gjennomsnittshunden (som er godt sosialisert og miljøtrent fra 3 ukers alder) for å utvikle alvorlige atferdsproblemer.

Jeg har tenkt tanken selv om at jeg kanskje ikke har fått meg det beste utgangspunktet med tanke på at hun ikke bare skal være farmdog, men også kunne være med på jobb, i forskjellige miljøer, og takle mange hunder og mange mennesker rundt seg. 
På en annen side er dette avl med utrolig høy kvalitet i så og si alle ledd. Hun har vanvittig mange gode gjeterhunder både nært og fjernt i stamtavla si. Det er hunder som har tatt ned sta vær fra fjellet, de har stått under stort press fra både sau og trener på jordet, de har prestert på store internasjonale konkurranser. En mentalt dårlig hund hadde aldri taklet dette. Alle som har trent gjeterhund, skjønner at mentale brister fører ingen hund til topps.

Disse hundene er i veldig liten grad "manipulert" av tidlig eksponering og utstakt grad av miljøtrening eller sosialisering. What you see is what you get. Alt vi kan om hund i dag, med tanke på modning, faser og trening, er med på å skjule litt av hva vi avler på. En mentalt svak eller under middels hund kan bli helt gjennomsnittlig med nok og riktig trening, og gjennomsnittlig er for skremmende mange greit å avle på.

Under er bilder av hvordan Yme taklet en fergetur med mange mennesker ombord, tett i tett. Her er hun 8 mnd, og har aldri vært på et sted med så mange mennesker, eller ombord på en så stor båt i greit store bølger.




torsdag 23. juli 2015

Redningsvesttest!

De to vestene på bildet under er av to forskjellige merker. Det som skiller dem er omtrent to hundrelapper. De er brukt nøyaktig like mye, like lenge og like hardt.


Hurttavesten er like fin som når vi kjøpte den. Den har ikke skramme, en rift eller en søm som har gått opp. Den nesten like dyre "billigvesten" har gått opp i hele sømmen bak, magebeltet med borrelås er revnet helt av på venstre side, flere av sømmene er løse, mer eller mindre alt flytemateriale har falt ut og vesten har på kort tid blitt ganske ubrukelig.

Skal du ha vest til hunden som faktisk skal brukes, så finnes det bare et merke som duger: Hurtta!